Heisann, her er vi og ja, for dere som har spurt, vi lever.
For dere som ikke har spurt kan vi melde om at det har vert noen vulkanutbrudd like ved Guatemala by og det er unntakstilstand i landet. Vi er dog ikke i Guatemala by, men i ost(retningen altsa) i landet, i Lanquin.
Sa ja, vi lever og er trygge og lover a holde oss unna vulkaner, sann som mamma Anne og UD anbefaler.
Og en liten melding til Heddas soster, Marte:
Takk skal du ha. 1. april var sist du skreiv meg en mail eller lignende, men na, men na sier jeg, nar jeg kanskje er i livsfare, DA skal du sende mail. Takk for 2 maneder med ingenting.
Takk for meg. Og oss.
lørdag
torsdag
SURPRISE!
Vi er i Guatemala! Hei hvor det gar, dere! Berre 3 uker igjen sa star vi pa stuegulvet deres og forteller masse roverhistorier fra det glade reiselivet!
Men ja. Vi er na i Antigua, Guatemalas turisthovedstad. Det kryr at turister her! (Vi har ikke sa lyst til a skrive "turister som oss" siden vi foler at vi hever oss over en slik merkelapp.) Ikke sa rart siden Antigua er stedet a dra hvis du vil studere spansk i Guatemala, men vi blir like sjokkert hver dag nar vi horer en nordmann, svenske eller danske.
I dag var vi pa ridetur, i 3 timer, oppe i et fjell ved Antigua. Jeg som skriver dette, Hedda, syntes vi gjorde en god innsats, med tanke pa at tilsammen har vi ridd 3 ganger, og da to av de gangene var da vi ridde i Chile, har vi ikke all verdens erfaring a fare med.
Men det gikk veldig knirkefritt. Det eneste a sette finger'n pa var da vi, oppe ved et utsiktspunkt, ble spurt av en dross skoleunger fra Guatemala City om vi ville stille opp pa et par bilder med dem. "Porque no?" svarte vi og hele klassen pluss laereren kom ilende til. Bortsett fra det, og at min hest absolutt stoppa for a spise over alt, knirkefritt!
Ellers har vi funnet en kafe som serverer gode, gamle "Toro"-brownies, noe vi har benyttet oss av to dager pa rad.
Klemz
Men ja. Vi er na i Antigua, Guatemalas turisthovedstad. Det kryr at turister her! (Vi har ikke sa lyst til a skrive "turister som oss" siden vi foler at vi hever oss over en slik merkelapp.) Ikke sa rart siden Antigua er stedet a dra hvis du vil studere spansk i Guatemala, men vi blir like sjokkert hver dag nar vi horer en nordmann, svenske eller danske.
I dag var vi pa ridetur, i 3 timer, oppe i et fjell ved Antigua. Jeg som skriver dette, Hedda, syntes vi gjorde en god innsats, med tanke pa at tilsammen har vi ridd 3 ganger, og da to av de gangene var da vi ridde i Chile, har vi ikke all verdens erfaring a fare med.
Men det gikk veldig knirkefritt. Det eneste a sette finger'n pa var da vi, oppe ved et utsiktspunkt, ble spurt av en dross skoleunger fra Guatemala City om vi ville stille opp pa et par bilder med dem. "Porque no?" svarte vi og hele klassen pluss laereren kom ilende til. Bortsett fra det, og at min hest absolutt stoppa for a spise over alt, knirkefritt!
Ellers har vi funnet en kafe som serverer gode, gamle "Toro"-brownies, noe vi har benyttet oss av to dager pa rad.
Klemz
hei hallo ja vi lever
Og det i beste velgaende. Vi er na i El Salvador, rettere sagt i hovedstaden San Salvador (kreativ med navn).
Siden sist har vi
- hengt i Leon
- aket ned en vulkan pa et brett
- funnet to nordmenn, hygge!
- tatt chickenbus med ja, kyllinger, samt alt for mange mennesker, fiskevann dryppende fra taket, varme, stoyende musikk og humper, pluss at det tok aaaalt for lang tid
- vaert i den styggeste byen i verden, San Miguel
- flyktet fra den styggeste byen i verden, til San Salvador
- sett Robin Hood pa kino
- vaert pa museumet MARTE, som var meget bra
- gatt tur i regnet
I morgen drar vi videre til Suchitoto, og der skal vi mote Eirin, hurra!!
ps, haper alle hadde en stralende 17. mai. Var var helt OK der vi satt pa hotellrommet i San Miguel og spiste is og sa pa MTV og hatet byen.
Siden sist har vi
- hengt i Leon
- aket ned en vulkan pa et brett
- funnet to nordmenn, hygge!
- tatt chickenbus med ja, kyllinger, samt alt for mange mennesker, fiskevann dryppende fra taket, varme, stoyende musikk og humper, pluss at det tok aaaalt for lang tid
- vaert i den styggeste byen i verden, San Miguel
- flyktet fra den styggeste byen i verden, til San Salvador
- sett Robin Hood pa kino
- vaert pa museumet MARTE, som var meget bra
- gatt tur i regnet
I morgen drar vi videre til Suchitoto, og der skal vi mote Eirin, hurra!!
ps, haper alle hadde en stralende 17. mai. Var var helt OK der vi satt pa hotellrommet i San Miguel og spiste is og sa pa MTV og hatet byen.
onsdag
Bilder fra vare fantastiske liv
tirsdag
Nytt land, dere!
Wow, sa mye har skjedd siden sist!
Vi dro fra Bocas del Toro tidlig pa morgenen og tok bussen til grensa mellom Panama og Costa Rica. Etter et par timer pa buss kom vi fram til hovedstaden San Jose! Vi tilbringte ca en natt der og dro avsted kl 3 pa morra'n til grensa Costa Rica-Nicaragua. Tilsammen oppholdt vi oss under 24 timer i Costa Rica. Det er det vi liker a kalle " a skippe et land med stil".
Etter mer buss, og taxi og bat kom vi fram til den fantastiske oya Ometepe. Den ble dannet av to vulkaner og ligger midt i den gigantiske innsjoen Lago de Nicaragua, eller Lago Cocibolca, eller Mar Dulce(som er navnet ihvertfall Hedda liker best siden det minner om hennes favoritt palegg i Argentina, dulce de leche, namnam). Vi bodde pa et hostel klin nedi stranda Santa Domnigo. Vi spiste litt og provde a chille, men det krydde, virkelig KRYDDE, av fluer der! Vi er for artsmangfold altsa, men de fluene hadde vi lyst til a kverke.
Dagen etter skulle vi egentlig hente oss inn etter den lange transport-etappen fra Panama, men nei da. Vi besteg en ny vulkan! Vulkanen var 1394 m.o.h og vi gikk 6 km opp, gjennon skog og "cloud forest" til toppen hvor det var en lagune. Etter en fotoshoot med ekspedisjonsgjengen gikk vi ned igjen og drakk cola.
Dagen etter dro vi fra oya og stakk til Granada, en utrolig sot, liten by 1 time fra innsjoen. ENDELIG skal vi fa sove litt!
Ellers gleder vi oss til 17. mai og gruer oss siden vi bare har 5(!) uker igjen!
HJELP!
Vi dro fra Bocas del Toro tidlig pa morgenen og tok bussen til grensa mellom Panama og Costa Rica. Etter et par timer pa buss kom vi fram til hovedstaden San Jose! Vi tilbringte ca en natt der og dro avsted kl 3 pa morra'n til grensa Costa Rica-Nicaragua. Tilsammen oppholdt vi oss under 24 timer i Costa Rica. Det er det vi liker a kalle " a skippe et land med stil".
Etter mer buss, og taxi og bat kom vi fram til den fantastiske oya Ometepe. Den ble dannet av to vulkaner og ligger midt i den gigantiske innsjoen Lago de Nicaragua, eller Lago Cocibolca, eller Mar Dulce(som er navnet ihvertfall Hedda liker best siden det minner om hennes favoritt palegg i Argentina, dulce de leche, namnam). Vi bodde pa et hostel klin nedi stranda Santa Domnigo. Vi spiste litt og provde a chille, men det krydde, virkelig KRYDDE, av fluer der! Vi er for artsmangfold altsa, men de fluene hadde vi lyst til a kverke.
Dagen etter skulle vi egentlig hente oss inn etter den lange transport-etappen fra Panama, men nei da. Vi besteg en ny vulkan! Vulkanen var 1394 m.o.h og vi gikk 6 km opp, gjennon skog og "cloud forest" til toppen hvor det var en lagune. Etter en fotoshoot med ekspedisjonsgjengen gikk vi ned igjen og drakk cola.
Dagen etter dro vi fra oya og stakk til Granada, en utrolig sot, liten by 1 time fra innsjoen. ENDELIG skal vi fa sove litt!
Ellers gleder vi oss til 17. mai og gruer oss siden vi bare har 5(!) uker igjen!
HJELP!
søndag
Grattis med dagen, pa etterskudd
Hurra og gratulerer med 1. mai! Haper dere gikk i tog og sang fint.
1. mai befant vi oss pa Orange Island, eller Trivsels oy som vi dopte den, som er en av San Blas oyene utenfor Panama. Oya var sa liten at vi kunne ga rundt den pa 5 minutt om vi ville, men det var litt vondt sa vi ga opp.
Men altsa, 1. mai. Var 1.mai-markering fant sted pa grunna uttafor ei anna oy i nerheten av Trivsels oy. Vi begynte med a synge "Nordmannen", "Barnas 17.mai" og "Internasjonalen". Hedda var forsanger.
Sa holdt Helle en kort tale, som her folger
(Etter hukommelsen av Hedda)
"Hei alle sammen, og gratulerer med dagen! Enten du befinner deg i Norge eller pa grunna uttafor ei oy uttafor Panama er dette en dag som ma feires og det haper jeg dere gjor. I "Ellinors vise" sies det "ei ny tid kommer(...)da det blir like goy a jobbe som a danse".
Vi er ikke der helt enda. Men det kommer seg.
Gratulerer med dagen og takk for meg!"
Arrangementet blei avslutta med at Hedda nynna "De beste" fra Gymnaslerer Pedersen.
Sa, igjen, gratulerer med dagen som var!
Hilsen skjonnhetene i fra nord!
1. mai befant vi oss pa Orange Island, eller Trivsels oy som vi dopte den, som er en av San Blas oyene utenfor Panama. Oya var sa liten at vi kunne ga rundt den pa 5 minutt om vi ville, men det var litt vondt sa vi ga opp.
Men altsa, 1. mai. Var 1.mai-markering fant sted pa grunna uttafor ei anna oy i nerheten av Trivsels oy. Vi begynte med a synge "Nordmannen", "Barnas 17.mai" og "Internasjonalen". Hedda var forsanger.
Sa holdt Helle en kort tale, som her folger
(Etter hukommelsen av Hedda)
"Hei alle sammen, og gratulerer med dagen! Enten du befinner deg i Norge eller pa grunna uttafor ei oy uttafor Panama er dette en dag som ma feires og det haper jeg dere gjor. I "Ellinors vise" sies det "ei ny tid kommer(...)da det blir like goy a jobbe som a danse".
Vi er ikke der helt enda. Men det kommer seg.
Gratulerer med dagen og takk for meg!"
Arrangementet blei avslutta med at Hedda nynna "De beste" fra Gymnaslerer Pedersen.
Sa, igjen, gratulerer med dagen som var!
Hilsen skjonnhetene i fra nord!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)